📻 Radioamatørene før, under og etter krigen

Før 2. verdenskrig var radioamatørmiljøet i Norge lite, men livlig. Rundt 200 lisensierte amatører med kallesignal som begynte på LA drev eksperimenter, bygget egne sender- og mottakerapparater, og holdt kontakt over hele verden.
Dette miljøet besto av teknikere, telegrafister, sjøfolk og nysgjerrige ungdommer som lærte seg Morse og grunnleggende elektronikk – lenge før radio ble vanlig i hjemmene.

⚡ 1939–1940: Forbud og mørklegging

Da krigen brøt ut i Europa, ble sendinger fra norske radioamatører forbudt allerede 20. september 1939.
Dette var et tiltak fra den norske regjeringen for å beskytte landets nøytralitet.
Da tyskerne invaderte 9. april 1940, ble alle radiosendere stengt – først av norske myndigheter som et sikkerhetstiltak, og deretter av okkupasjonsmakten som håndhevet et absolutt forbud.

Tyskerne fryktet illegale radiosendere mer enn nesten noe annet.
Å bli tatt med en radiosender kunne føre til fengsel, tortur eller dødsstraff.
Likevel gjemte mange sine radioer og fortsatte kampen i det skjulte.

🕵️‍♂️ Hemmelige stasjoner og motstand

Flere av Norges hemmelige radiostasjoner under krigen ble bemannet av tidligere radioamatører og telegrafister.
De hadde den tekniske kunnskapen som trengtes for å bygge og drive radiosamband for SIS, SOE og Milorg.

Disse mennene og kvinnene sendte livsviktig informasjon til London:
tyske troppebevegelser, skipstrafikk, sabotasjeplaner og rapporter fra hele landet.
Noen stasjoner, som “Swallow”, “Ida” og “Blue”, opererte under ekstrem fare i fjell og skog, med peilestasjoner og Gestapo i hælene.

Et register over radioamatører eller telegrafister ville ha vært livsfarlig om det kom på avveie – derfor ble mange slike lister brent eller gjemt allerede våren 1940.
Dette reddet trolig mange liv.

🇳🇴 Etter frigjøringen

Da freden kom i 1945, lå alt i ruiner – også de gamle registrene.
NRRL (Norsk Radio Relæ Liga) måtte bygge seg opp igjen fra bunnen av.
Amatørene søkte om nye lisenser, og sendere som hadde vært gjemt i årevis ble hentet frem igjen.
I 1947 fikk norske radioamatører endelig lov til å sende igjen på egne frekvenser.

Mange av de som hadde kjempet i det skjulte, ble senere sentrale i gjenoppbyggingen av norsk sambandstjeneste, både sivilt og militært.
Erfaringene fra krigens hemmelige radiosamband la grunnlaget for Sambandstjenesten i NRRL – en frivillig beredskapsressurs som fremdeles eksisterer i dag.

📡 Fra motstand til beredskap

I dag er radioamatørene en del av Totalforsvaret – et nettverk av frivillige som støtter samfunnet i kriser og katastrofer.
Der hvor mobil og internett kan svikte, står amatørradio fortsatt som en uavhengig kommunikasjonsform.
Det er en direkte arv fra de som våget å sende under krigen, med livet som innsats.

“De sendte for frihet – vi sender for trygghet.”