Hemmelige radiostasjoner
🇳🇴📻 Hemmelige radiostasjoner i Norge under krigen
Visste du at allerede sommeren 1940 begynte de første radiomeldingene å nå britisk etterretning fra det okkuperte Norge? Den aller første ble sendt fra Haugesund 10. juni – og snart dukket det opp hemmelige stasjoner over hele landet, fra Moss i sør til Kirkenes i nord.
🕰️ Begynnelsen våren 1940
Etter det tyske angrepet 9. april 1940 valgte marinekaptein Gabriel Smith å bli i Oslo for å fortsette etterretningsarbeidet. Sammen med kommandørkaptein E.C. Danielsen og radioingeniør Lyder Larsen fra Standard Telefon og Kabelfabrik planla han nye radiosamband mellom Sør- og Nord-Norge. De fikk støtte fra marineløytnant Severin Jansen, som forsøkte å opprette en sender i Telemark.
Samtidig vokste lignende initiativer frem andre steder. I Bergen dannet radioamatørene Knut Hanssen og Odd Hope en gruppe som prøvde å få kontakt med norske styrker ved Voss. De fikk teknisk hjelp av ingeniør Bjarne Lindemann, som bygde sendere, laget koder og utviklet rutiner for telegramtrafikk. Flere sivile ble trukket inn – blant dem fotograf Enok Djupdræt og idrettsmannen Finn Blytt, som hjalp med kurer- og etterretningsoppdrag.
Etter kampene om Voss gikk mange videre inn i mer organiserte nettverk. I Bergen og Arendal fortsatte offiserer og sivile å samle militær informasjon. Oberst Gabriel Lund og Konrad Rendedal ledet små grupper som rapporterte tyske bevegelser, mens i Arendal dannet politisekretær Wilhelm Tvedt-Gundersen og sjøoffiser Hakon Guttormsen et radiosamarbeid. Sommeren 1940 ble de første senderne satt opp i Arendal-området og i Gjøvdal.
Mot sommeren ble også motstandsfolk i Telemark trukket inn – blant andre Carl P. Wright, Didrik Cappelen og Sverre Løberg – som forsøkte å opprette forbindelse med London. I midten av juni dro en seilbåt fra Arendal til England med forslag til kode som man håpet britene ville godta.
Disse initiativene – ofte uavhengige, men drevet av de samme menneskene – ble starten på de hemmelige radiostasjonene som senere ble koordinert under britiske SIS. Små, lokale nett av sjøfolk, telegrafister og radioamatører ble ryggraden i norsk etterretnings- og sambandsarbeid under okkupasjonen.
🚢 Kysten som nerve
De fleste stasjonene lå langs kysten og rapporterte tysk skipsfart og militær aktivitet. Over 100 sendte livsviktig informasjon til britene gjennom hele krigen.
👥 Rundt 200 personer hadde direkte ansvar for radiosambandet – de fleste nordmenn. Noen ble trent i England, andre i Sverige eller lokalt. Totalt deltok omtrent 1000 kvinner og menn i dette farlige arbeidet – med alt fra etterretning til matlaging og husly.
⚠️ Mange satte livet på spill. Tyskerne jaktet intenst på senderne, og både operatører og hjelpere risikerte dødsstraff. Likevel fortsatte de – fordi de visste hvor viktig dette var for de allierte.
🔑 Telegrafi – nøkkelen til rekruttering
De hemmelige stasjonene (som Skylark, Oldell og IDA) ble bemannet av folk med spesialkompetanse – særlig innen trådløs telegrafi (Morse-kode).
Rekrutteringen kom hovedsakelig fra:
📡 Radioamatører (LA-folket) – over 2000 før krigen, med teknisk innsikt og evne til å bygge og reparere utstyr.
📞 Profesjonelle telegrafister – fra Handelsflåten og Telegrafverket, med høy sendehastighet og presisjon.
🎯 Opplæring i Storbritannia
Alle agenter måtte gjennom tøff trening for å kunne sende meldinger uten å bli oppdaget:
📶 Militær Morse og spesialutstyr (som B2-senderen)
🔐 Kryptering og operative rutiner
🥷 Overlevelse, våpenbruk og kontraspionasje
🕵️♂️ Sikkerhet først
For å beskytte motstandsarbeidet ble lister over radioamatører og NRRL-medlemmer gjemt, makulert eller destruert tidlig i okkupasjonen.
📌 Konklusjon
Mange av navnene og historiene er fortsatt ukjente. Uten åpne kilder som biografier og arkiver forblir mye av bakgrunnen til operatørene skjult.
📚 Kilder: Forsvarets arkiver, NRRLs historiske materiale og offentlig litteratur om SIS og SOE i Norge, samt samtidige beretninger om de første radiostasjonene våren 1940.
🕵️♀️ Nå starter jakten på dem igjen.
Krigsseilerne har fått sitt register og sin heder – nå er det tid for dem som holdt radioene i live.
Jeg samler navn, historier og steder – ikke bare operatørene, men også alle som hjalp dem: de som ga husly, mat, bar utstyr eller bare tiet når de kunne sladret. Alle fortjener å bli husket. 💙
📷 Har du bilder, dokumenter eller historier om hemmelig radiosamband under krigen?
📧 Kontakt meg gjerne: lb1rj.ragnar@gmail.com
© 2025 Krigsradioregisteret.no – Et ideelt initiativ av Ragnar Steinmoen (Notodden).
All tekst er beskyttet av opphavsrett og kan ikke kopieres uten tillatelse.