🇳🇴📻Hawfinch Blue (Bonnet Red)
Radiostasjon – Milorg D-17 / Sunshine-sambandet
Tråer og Roheimheia, Gransherad – Notodden
🧭 Faktaboks
| Felt | Informasjon |
|---|---|
| Stasjonsnavn: | Hawfinch Blue / Bonnet Red |
| Periode: | Mars 1944 – 16. april 1945 (Tråer) + Roheimheia til mai 1945 |
| Operatør: | Harry Hofaker (“Potifar”) |
| Assistent & kurer: | Kjell Johnsrud |
| Hjelper: | Åste Romme (f. Hegna) – kurer (lokal kilde) |
| Vertskap: | Olav H. Tråer og Guro Heimdal Tråer |
| Organisasjon: | Milorg D-17, i samarbeid med SOE og Sunshine |
| Kilde: | Svein Vetle Træe: Skriften på veggen (s. 181–183, 239) |
📚 Historikk
Plassering
Hawfinch Blue lå på gården Tråer i Gransherad.
Trae skriver:
«Radiostasjonen Bonnet Red – Hawfinch Blue heldt til på Tråer i Gransherad frå mars 1944 til 16. april 1945.»
I Herluf Nygaards beretning beskrives Hawfinch-stasjonen som langt mer enn en lokal Milorg-post.
Han skriver:«Harry Hofakers radiostasjon Hawfinch, foruten å være avsnittets stasjon, skulle også være Lamplight’s reservestasjon.»
— Herluf Nygaard, Tortur, flukt og gisler – til tross🟦 Hawfinch var operativ – ikke en «passiv reservestasjon»
Selv om Hawfinch formelt var utpekt som Lamplight sin reservestasjon, var dette kun én av flere oppgaver stasjonen hadde. I følge både Herluf Nygaard (Tortur, flukt og gisler – til tross) og Svein Vetle Trae (Skriften på veggen), var Hawfinch:
D-17s operative sambandsstasjon
aktiv i etterretning, innsamling og videresending av rapporter
involvert i slippmeldinger, dekoding og logistikk
i direkte forbindelse med Sunshine-/Lamplight-ledelsen
mål for tysk peiling, noe som førte til flukt og flytting av stasjonen
ansvarlig for å holde kontinuerlig samband gjennom hele krigen
operativ fra to baser (Tråer og Roheimheia)
Reservestasjon betydde ikke at Hawfinch ventet på å bli brukt – tvert imot.
Stasjonen var fullt operativ, og hadde i tillegg ansvar for å ta over sambandet dersom Lamplight ble utslått.Dette gjør Hawfinch til en av de mest aktive, fleksible og strategisk viktige norske radiostasjonene i Telemark 1944–45.
🟦 Sambandslinje til Tuppenhaugen
Lamplight-/D-17-ledelsen (med Herluf Nygaard) hadde på denne tiden sin operative base på Tuppenhaugen senere 300m unna i en nybygd hytte som Tronstad gav navnet Dolpa , på motsatt side av Gransherad – et bevisst sikkerhetstiltak for å redusere risiko ved tysk peiling.
Hawfinch-stasjonen hadde:
direkte etterretningslinje til Nygaards base
ansvar for innsamling og videresending av rapporter
kontinuerlig kontakt når forholdene tillot sending
Denne strukturen betyr at Hawfinch + Tuppenhaugen utgjorde ett sammenkoblet sambandssystem:
Hawfinch: radiosendinger til London
Tuppenhaugen: ledelses- og etterretningsmottak
📡 Oppdrag
-
samband mellom England og Milorg distrikt 163
-
meldinger til og fra London
-
koordinering med lokale Milorg-grupper
-
mottak av slippinformasjon
🧑✈️ Bemanning
Harry Hofaker – stasjonssjef og telegrafist
«Stasjonssjef, radiooperatør og etterretningsleiar var Harry Hofaker, ‘Potifar’.»
(s. 181)
Kjell Johnsrud – assistent og kurer
«Assistent og kurer var Kjell Johnsrud, områdestaben, Notodden.»
(s. 181)
Åste Romme (f. Hegna) – kurer
(som tidligere dokumentert i lokaltradisjon)
Vertskap og sikring
«Vertskap og sikring var Olav H. Tråer og Guro Heimdal Tråer.»
(s. 181)Droppet som ga Hawfinch ny radio – Gransherad 1. november 1944
⚠️ Tysk peilejakt (april 1945)
Dette er et av de mest dramatiske hendelsene som finnes dokumentert om en norsk radiostasjon:
«Tyskernes peilebil var rett innpå husveggen.»
— Kjell Johnsrud, s. 239
Stasjonen ble flyttet 16. april 1945.
🏃 Flukt via Heddal – nesten tatt
«De hadde motorstopp i Heddal, og kjørte en peiling i retning Skjeggestul.
Vi ble nesten tatt av tyskerne.»
Et sjeldent detaljert vitnesbyrd.
🗻 Ny base – Roheimheia
Etter flytting fortsatte driften fra Roheimheia.
«Vi flytta seinare over til Roheimheia.»
Der forsøkte de å planlegge sabotasje:
«Vi hadde rigga oss med Plastic Explosive for å sprenge peilebilen.
Men vi hadde fått luntehetter – og det reddet den tyske peilebilen.»
📌 Stasjonens betydning
Hawfinch Blue holdt sambandet oppe sammenhengende fra mars 1944 til frigjøringen, inkludert under direkte tysk jakt.
Det gjør den til en av de viktigste og mest dramatiske radiostasjonene i Telemark.
📚 Kilder
-
-
Svein Vetle Trae: Lamplight
-
Herluf Nygaard: Tortur, flukt og gisler – Til tross
-
Kjell Johnsrud (lokale muntlige vitner via Trae og Nygaard)
-