Notodden
Notodden
✅ Hvordan var det å operere her under andre verdenskrig?
📍 Terreng og lokalmiljø
Området rundt Notodden, Hjartdal og Gransherad ligger i overgangen mellom industriby, skog og fjellbygder. Dette ga gode muligheter for skjul, transport og samband:
-
Notodden hadde industri, jernbane og tysk vakthold.
-
Hjartdal og Gransherad var roligere og tryggere områder med sterke sosiale nettverk og høy lokal lojalitet.
-
Terrenget gjorde det mulig å trekke radiosendere bort fra byen og inn i mer ufarlige skogsområder.
🕊️ Lokal motstandsvilje våren 1940
Kilder viser sterk motstandsstemning i Notodden allerede våren 1940. Da Quisling talte, samlet det seg store folkemengder på torget, og reaksjonene var preget av sinne og protest. Da uniformerte offiserer viste seg, ropte folk «desertører!».
Flere kvinner fra distriktet meldte seg som lotter til styrken som fortsatte motstanden i Vinje, blant annet Ragne (søsteren til Thor O. Hannevig), Fru Navelsaker, og Elsa Johannesen, som tjenestegjorde som frivillig nestkommanderende.
Denne tidlige motstandsviljen bidro til at distriktet ble et viktig støtteområde for illegalt arbeid senere i krigen.
💥 Arbeidstjenesten – total nekt i 1944
I Lamplight skriver Svein Vetle Trae at da utskrivningen til Arbeidstjenesten kom for årsklassene 1921–1923 den 19. mai 1944, meldte ikke én eneste gutt i Notodden-distriktet seg til tjeneste.
De fleste rømte rett til skogs, sluttet seg til gutta på skauen, og mange av dem gikk senere inn i motstandsbevegelsen.
Dette er et av de tydeligste dokumenterte uttrykkene for den sterke lokale motstandsviljen i området.
🕵️ Skjulesteder og etterspill etter tungtvannsaksjonen
Et viktig punkt for Notodden er at:
✔️ Knut Haugland ble skjult på Åsnesgården på Notodden
Etter tungtvannsaksjonen ble Knut Haugland, bror til Ottar Haugland og medlem av Kompani Linge, holdt skjult på Åsnesgården på Notodden.
Han skaffet utstyr og våpen som var kommet med fallskjerm på Hardangervidda – opprinnelig reservevåpen til Vemork-aksjonen – og disse kom senere godt med i lokalt motstandsarbeid i distriktet, blant annet i Gransherad.
Dette er en tydelig, dokumentert kobling mellom Notodden og tungtvannsmiljøet.
⚠️ Represalier og borgervakt
Tyskerne fryktet sabotasje mot industrien på Notodden og områdene rundt Norsk Hydro:
-
Området ble delvis sperret med piggtråd og miner.
-
Vaktholdet var strengt og etter hvert overtatt av tyske styrker.
-
Nazistene opprettet en “borgervakt”, der sivile ble satt til vakt rundt utsatte mål.
-
Borgervakta var uvæpnet, men skulle varsle ved mistenkelig aktivitet eller sabotasje.
Dette viser hvor høyt okkupasjonsmakten prioriterte området.
🧭 Radioposter og samband
Flere SIS-grupper hadde aktivitet i Telemark, spesielt Hawfinch (Red / Blue) og Lamplight. Selv om de ikke hadde faste stasjoner i selve Notodden, brukte de terrenget rundt Notodden–Hjartdal–Gransherad som:
-
sikre oppholdssteder
-
skjul for utstyr
-
kortvarige sendeplasser
-
transittlinjer mellom øst og vest
Dette samsvarer med fluktruter, lokale skjulesteder og Milorgs etablerte nettverk.
🛡️ Milorg D16 på Notodden
Øvre Telemark var tidlig ute med organisert motstandsarbeid, også i Notodden-området. Blant de sentrale aktørene var:
-
Anders Hansen
-
Thor Etholm
-
Sverre Svendsen
-
Andreas Pedersen
I 1942 kom Kristian Johannessen inn i Milorg og ble sjef for Notodden og omegn. Da Andreas Pedersen ble arrestert av Gestapo, rykket Ottar Haugland opp som avsnittsjef, og Johannessen ble nestkommanderende for avsnittet.
Dette viser en tydelig lokal Milorg-ledelse med kapasitet til å støtte radiosamband og SIS-grupper i området.
⚠️ Risiko og fiender
-
Notodden hadde tungt tysk nærvær knyttet til industri og transport.
-
Sperringer, miner og vakthold rundt industriområdene begrenset bevegelse og økte risiko for radiosenderne.
-
NS-sympatisører eksisterte, men bygdene rundt hadde høy lojalitet til motstanden.
-
Hjartdal og Gransherad var betydelig tryggere for radiosamband enn Notodden sentrum.
Derfor ble radiosendere nesten alltid brukt i terrenget utenfor byen.
🧑🤝🧑 Støttespillere og lokale hjelpere
Kilder dokumenterer et solid lokalt støtteapparat:
-
Bønder i Hjartdal og Gransherad ga mat, skjul og opphold.
-
Åsnesgården skjulte Knut Haugland – et av de mest tydelige bevisene på lokal støtte.
-
Milorg-grupper fraktet meldinger, våpen og kurérer gjennom området.
Dette gjorde Telemark til ett av Norges mest effektive motstandsdistrikter.
🎯 Oppdrag og aktivitet i området
Notodden-regionen var sentral i:
-
kurertrafikk mellom øst og vest
-
skjul for høyt etterlyste motstandsmenn
-
våpenlagring og distribusjon
-
støtte til Milorg D16 og SIS-operasjoner
-
sikringslinjer for radiosendinger i Vest-Telemark og mot Rjukan
Området fungerte som et stille, men avgjørende mellomledd i sambands- og motstandsnettverket.
📚 Kilder og videre arbeid
Denne siden bygger på blant annet:
-
Svein Vetle Trae: Lamplight og På sporet av norsk forsvarshistorie
-
Dokumentasjon om SIS-gruppene Hawfinch (Red/Blue) og Lamplight
-
Lokale Milorg- og distriktshistorier
-
Intervjuer og lokalhistoriske kilder
💬 Bidra med mer informasjon
Har du historier, navn eller bilder knyttet til motstandsarbeid og radiosamband i Notodden-området?
Ta gjerne kontakt – selv små bruddstykker kan gi viktig kunnskap om distriktsrollen under krigen.