🇬🇧📡 Operasjon LARK

Britisk SIS/SOE-operasjon i Trøndelag 1940–1945
Område: Trondheim og Midt-Norge
Formål: Etterretning, radiosamband, militær oppbygging, sabotasje, psykologisk krigføring
Faser: Lark (i), Lark (ii), Lark etter 1942, Lark Blue/Green/Purple

🧭 Bakgrunn – SIS og starten på Lark

Allerede i 1940 ønsket britisk etterretning å etablere et etterretnings- og radiosambandsnett i Trondheim. De første kontakter, som senere omtales som Lark (i), bestod av lokale motstandsfolk som leverte observasjoner om tysk aktivitet til Sverige og Storbritannia. Disse tidlige forsøkene var ustabile og lite koordinert.

SIS bestemte seg derfor for å sende inn en profesjonell gruppe med opplæring, utstyr og radiosender. Denne nye innsatsen fikk senere navnet Lark (ii).

📡 Lark (ii) – Den operative etableringen (1942)

💠 Innsetting av styrken

I april 1942 ble en seksmannsgruppe satt inn sjøveien fra Storbritannia:

Odd Sørli – leder
A. Pevik – nestkommanderende
Olav K. Sættem – instruktør
Arne Christiansen – instruktør
Evald Hansen – radiotelegrafist
Herluf Nygaard – organisator

Gruppen ankom Godøy ved Ålesund og tok seg videre til Trondheim.

🧍‍♂️ Lederlinje i startfasen

Odd Sørli – operasjonsleder
Herluf Nygaard – leder i felt i Trondheim
Evald Hansen – eneste radiotelegrafist

Nygaard og Hansen fikk ansvar for å etablere radiosenderen i byen, mens Sørli og Pevik bygget nettverk, sikre hus og kontaktlinjer.

🏠 Sendesteder i Trondheim

Radiostasjonen flyttet ofte for å unngå peiling.

📍 Ilevollen 3D – 25. april 1942

Første radiosending til Storbritannia.

📍 Klostergata 42C – fra 6. mai 1942

Mer skjermet bolig, bedre driftssikkerhet.

📍 Jørunds gate 14 (Øya) – siste stasjon

Herfra ble Hansen og Nygaard arrestert 16. desember 1942.

⚠️ Arrestasjonene og tapet av Lark (desember 1942)

16. desember 1942

Tysk peileutstyr lokaliserte senderen.

Evald Hansen ble arrestert under sending
Herluf Nygaard ble arrestert på stedet, men klarte å rømme
Hansen ble torturert i to måneder, sendt til Falstad og døde 5. april 1943
Radiostasjonen ble ødelagt
Lark ble lagt brakk

Dette markerte slutten på første fase av Lark (ii).

🕳 Mellomfasen (1943) – LARK under press og lederskifte

Etter arrestasjonene i desember 1942 var LARK sterkt svekket. Odd Sørli fortsatte i 1943 som LARKs leder i Trondheim, mens Erik Ørn Gjems-Onstad fungerte som telegrafist og kurér. Gjems-Onstad beskriver selv at han drev midlertidig radiosamband med interne kallenavn som Lark Blue og Lark Green. Trondheim var på denne tiden preget av omfattende overvåkning, angivere og stadig flere arrestasjoner i motstandsapparatet.

16. oktober 1943 måtte Sørli flykte, og samtidig ble situasjonen så farlig at også Gjems-Onstad måtte ta seg ut av byen. Den militære LARK-ledelsen var dermed ute av Trondheim.

Ifølge dokumentasjonen fra Fanger.no overtok Inger Johanne (“Tulla”) Bruun den operative ledelsen av LARK i Trondheim. Hun koordinerte kontakter, kurérer og dekknett frem til hun ble arrestert i den tyske opprullingen kjent som Aktion Nidaros. Hun satt fengslet til frigjøringen.

🔄 Gjenoppbygging i 1944

I januar 1944 møtes Sørli og Gjems-Onstad i Stockholm.
Sørli får ny rolle som distriktsmann for Trøndelag – men ikke som operasjonsleder i Trondheim.

Gjems-Onstad får en direkte ordre fra Stockholm/SOE:

«Du skal overta ledelsen av LARK og reorganisere Milorg.»

Dette er krystallklart i hans egen bok.

💼 Oppdrag for LARK 1944–45

Gjems-Onstad får tre hovedoppgaver:

Gjenreise Lark
Gjenoppbygge Milorg i Trondheim
Opprette den nye operasjonen Durham
– psykologisk krigføring
– øke tysk desertasjon
– undergrave tysk moral

Viktig prinsipp:

«LARK og Durham skulle holdes helt atskilt.»

SOE brukte parallell-nettverk for å unngå total kompromittering ved arrestasjoner.

📡 Ny telegrafist – Fredrik Beichmann

Gjems-Onstad beskriver dette konkret:

«Etter kort tid overtok Beichmann som LARKs radiotelegrafist.»

Beichmann:

var teknisk briljant
sendte uten én eneste feil
håndterte koding og sending upåklagelig
fikk St. Olavsmedaljen med ekegren etter krigen

Han ble hovedoperatør for Lark i 1944–45.

🟣 LARK Purple – siste fase (1944–1945)

Høsten 1944 etablerte Gjems-Onstad:

Radiostasjon LARK Purple

Formål:

sikre sambandslinjer ved tysk tilbaketrekning
rapportere ødeleggelser
koordinere motstand
kurérnettverk mellom Trondheim og Milorg

Dette var tredje generasjon av Lark-stasjoner:

Blue
Green
Purple

⛓ Arrestasjoner i Milorg og tysk opprulling

Desember 1943 og 1944 var preget av store arrestasjoner i Trøndelag.
Flere av Gjems-Onstads og Sørli sine kontakter ble tatt, inkludert:

Leif Wiger
Jens og Martin Beer
Kristian Saxevik
Arne Rein
Kjell Uhlin Hansen
Ole Dahl

Dette gjorde LARKs arbeid ekstremt risikabelt.

Likevel fortsatte radiosambandet kontinuerlig fram til frigjøringen.

🏁 Sluttfase og resultat

Operasjon Lark klarte, til tross for:

to opprullinger
tap av flere ledere
arrestasjon og død av Evald Hansen
ødelagte stasjoner
høy risiko i en tett kontrollert by

…å gjenreise sitt nettverk tre ganger og levere verdifulle etterretningsrapporter helt til krigens slutt.

🗂 Lederoversikt – LARK 1940–1945

LARK (i) – tidlig fase 1940–41

Lokale grupper → SIS-kontakt (ingen formell struktur)

LARK (ii) – 1942

Odd Sørli – leder
Herluf Nygaard – leder i Trondheim
Evald Hansen – telegrafist
A. Pevik – nestkommanderende
O. K. Sættem / A. Christiansen – instruktører

1943 (mellomfase)

Odd Sørli – leder i Trondheim
Erik Ørn Gjems-Onstad – telegrafist
Kallenavn: Lark Blue og Lark Green

1944–45 (gjenoppbygging)

Erik Ørn Gjems-Onstad – leder
Fredrik Beichmann – telegrafist
Radiostasjon: LARK Purple
Parallell operasjon: Durham
Sørli – distriktsmann i Stockholm

📚 Kilder

Herluf Nygaard: Tortur – flukt og gisler, til tross
Erik Ørn Gjems-Onstad: selvbiografiske kapitler
Våre Falne (Evald Hansen)
SOE-operasjonsoversikter (Lark ii)
Lokale Trondheim-kilder
Falstad-arkivet
Fanger.no