Kvinesdal
🇳🇴📍 Kvinesdal under okkupasjonen (1940–1945)
Motstand, NS-dominans og hemmelig radiosender i fjellene øst for bygda
🧭 Faktaboks
| Region | Vest-Agder (Agder) |
| Strategisk betydning | Krysningspunkt mellom Lister-kysten og indre Agder, patruljert tysk ferdselslinje |
| Motstandsroller | Etterretning, skjulesteder, radiosender i heia |
| Hovedaktører | Oddvar Verås, Asbjørn Fjeld |
| Britisk tilknytning | SOE (Special Operations Executive), senere Kompani Linge |
| Fiendtlig aktivitet | Sterkt og tidlig NS-miljø, lokal overvåkning, tyske kontroller |
| Kjente steder | Kvinesheia, Fjotland, Hauan, Kvinlog |
| Ca.-koordinat radiosender | 58.3225° N, 6.9450° E (ikke eksakt) |
📌 1. Innledning – hvorfor Kvinesdal ble viktig under krigen
Kvinesdal lå i et område som var uvanlig viktig for både tysk okkupasjonsmakt og norsk/britisk motstand:
✔ Korridoren Lister – Kvinesdal – Setesdal var en av Sørlandets mest trafikkerte militære linjer
Her gikk:
-
tysk troppeforflytning
-
forsyningslinjer
-
patruljer mellom Flekkefjord, Farsund og Kristiansand
-
forbindelsen opp mot Setesdal og videre til Telemark
✔ Terrenget – fjell og skog – var perfekt for skjul, radiosamband og flukt
Kvinesheia gav naturlig skjul for en sender.
✔ Nærhet til Flekkefjord, hvor SOE allerede var aktive
Kvinesdal ble et perfekt støtteområde utenfor tysk kystkontroll.
📌 2. NS i Kvinesdal – et sterkt og tidlig etablert miljø
✔ Klart dokumentert: Kvinesdal var en av Agders mest NS-pregede bygder
Dette fremgår av:
-
rettsoppgjøret i Vest-Agder
-
lokalhistoriske arbeider
-
politirapporter fra Flekkefjord
-
forskningen om Lister under okkupasjonen
Kvinesdal hadde:
-
mange NS-medlemmer
-
høy andel landssvikdømte etter krigen
-
flere personer som rapporterte direkte til tysk politi
-
tett sosial kontroll → vanskelig for motstandsfolk å skjule aktivitet
Hvorfor et sterkt NS-miljø her?
Forskningen peker på:
-
konservativt og religiøst dominert bygdemiljø
-
sterk autoritetstro
-
sosial kontroll og lav anonymitet
-
påvirkning fra NS-aktører i Lister generelt
-
få miljøer med sterk fagforenings- eller industrimotstand (i motsetning til byer)
Konsekvensen var:
👉 Å drive motstand i Kvinesdal var mer risikabelt enn i de fleste andre bygder i Agder.
📌 3. Motstandsbevegelsen i Kvinesdal – liten, men ekstremt effektiv
Til tross for NS-dominans utviklet Kvinesdal et lite, lukket og svært disiplinert motstandsmiljø.
Kjernen besto av:
✔ Oddvar Verås
-
radiotelegrafist
-
senere SOE-agent
-
operatør for hemmelig radiosender i Kvinesheia
-
falmskjermsluppet i Telemark 1945 (Varg HQ)
✔ Asbjørn Fjeld
-
befalsskoleelev 1940
-
deltaker i radiosenderen (sikkerhet, dekning, støtte)
-
senere Kompani Linge-agent
-
droppet i Telemark, april 1945
Begge ble blant Sørlandets mest erfarne motstandsmenn.
Miljøet rundt dem besto av:
-
gårdbrukere som skjulte utstyr
-
folk som stilte uthus, støler og hytter til rådighet
-
kurérer som brakte informasjon mellom Kvinesdal og Flekkefjord/Farsund
-
lokale som varslet om tyske patruljer
Dette miljøet opererte utenfor det mer kjente Cheese-nettverket, men i samme landsdel og tid.
📌 4. Radiosenderen i Kvinesheia – Kvinesdals viktigste bidrag
✔ Etablering
Senderen ble opprettet i perioden 1941–1942, som del av et SOE-tilknyttet opplegg parallelt med Flekkefjord-senderne.
Den ble lagt i skog- og fjellterreng for å:
-
unngå tysk peiling
-
ligge skjult fra NS-sympatisører i bygda
-
ha kort vei til utkikkspunkter
-
ha fluktruter østover
✔ Operatører
-
Oddvar Verås – radiotelegrafist, senere profesjonalisert i SOE
-
Asbjørn Fjeld – vakt, støtte, sikkerhet, transport og dekning
✔ Funksjon
Senderen rapporterte:
-
tysk troppeforflytning
-
patruljer og bevegelser i dalføret
-
aktivitet langs Sørlandsbanen
-
NS-samlinger og møter (der relevant)
-
forhold i Lister-kystområdet sett fra innlandet
Dette var en av få aktive SOE-radiosentraler mellom Flekkefjord og Kristiansand.
✔ Plassering (ca.)
58.3225° N, 6.9450° E
(basert på terrengbeskrivelser; eksakt posisjon ikke dokumentert)
✔ Betydning
Den ga regelmessig etterretning fra en region der briter og motstandsfolk ikke hadde annet samband.
📌 5. Sikkerhet, NS-trusselen og økende fare
Fra 1943 økte risikoen dramatisk:
-
flere NS-folk ble mer aktive og observante
-
Gestapo og tysk politi gjorde hyppigere kontroller
-
patruljer gikk oftere i heiene
-
arrestasjoner i nabobygder satte press på nettverket
Kvinesdal var for farlig til at senderen kunne fortsette på sikt.
📌 6. Flukten til Sverige (1944)
Verås og Fjeld gjennomførte en dramatisk og vellykket flukt:
-
de lot det se ut som en vanlig fjelltur
-
tok seg gjennom heiene mot Setesdal
-
over grensen til Sverige
-
registrert i Kjesäter-kartoteket
Derfra ble de sendt videre til Storbritannia for SOE-trening.
Dette markerer den operative slutten på senderen i Kvinesdal.
📌 7. SOE og Kompani Linge – Kvinesdal-guttas siste fase
Etter flukten tjenestegjorde begge fra Kvinesdal i britisk tjeneste:
✔ Oddvar Verås
-
opplært radiotelegrafist
-
droppet i Telemark april 1945
-
radiooperatør i basen Varg HQ
✔ Asbjørn Fjeld
-
opplæring i våpen, sprengning, samband
-
droppet 25. april 1945
-
feltmann og sikkerhetsmann i Varg HQ
Dette er sjeldent:
En liten sørlandsbygd leverte to operative SOE-agenter i felten i 1945.
📌 8. Kvinesdal etter krigen – NS-oppgjøret og lokal erindring
Rett etter frigjøringen:
-
fikk Kvinesdal flere landssviksaker enn mange andre indre bygder
-
NS-medlemmer ble fjernet fra lokale verv
-
motstandsfolk ble i begynnelsen lite synliggjort pga. den sterke NS-andrehalvdelen av bygda
Det lokale minnet om Verås og Fjeld ble senere sterkere, særlig etter publisering av intervjuer og minneord etter 1990.
📌 9. Oppsummering
Kvinesdal under okkupasjonen kan beskrives slik:
✔ En bygd med et av Agders sterkeste NS-miljøer
✔ Samtidig et av de farligste stedene å drive motstand
✔ Likevel utviklet det seg et ekstremt effektivt mininettverk
✔ Radiosenderen i Kvinesheia var Sørlandets viktigste SOE-stasjon etter Flekkefjord
✔ To av bygdas unge menn endte som operative SOE/Linge-agenter i felten i 1945
Kvinesdal representerer dermed en kontrastfylt og undervurdert del av motstandshistorien i Agder.
📚 Kilder
Primærkilder:
-
Kjesäter-kartoteket (Digitalarkivet)
-
SOE-dokumentasjon fra Operasjon Varg (Telemark, april 1945)
-
ARKIVET – Agder motstanden (Glimtvis)
-
Lokale etterkrigsprotokoller og politirapporter om NS-aktivitet
Sekundærkilder:
-
Store Norske Leksikon (Asbjørn Fjeld)
-
Forsvarets Forum (nekrologer/biografier)
-
Aftenposten (nekrologer)
-
Lokale historielag i Kvinesdal og Lister
-
Agderforskning: rapporter om NS på Sørlandet
-
Fagartikler om Lister under okkupasjonen