Åseralsheiene

🏔️🇳🇴 Åseralsheiene – Terreng, skjulesteder og operasjonsområde for SANDPIPER (1943–1944)

📌 Kort beskrivelse

Åseralsheiene utgjør et av Sør-Norges mest utilgjengelige fjellområder sør for Setesdal. Under okkupasjonen fikk området en sentral rolle som skjulested, treningsområde og operasjonsbase for SOE-gruppen SANDPIPER.
Heiene gav:

Området var avgjørende for at operasjonen kunne overleve i nesten ett år.


🧭 Geografi og terreng

Åseralsheiene ligger mellom:

Topografien består av:

Terrenget ga naturlig skjul, men var også fysisk krevende:

For SANDPIPER ga dette store taktiske fordeler: Gestapo kunne vanskelig operere effektivt i heiene uten lokalkjente førere.


📡 Hvorfor Åseralsheiene ble valgt av SOE

SANDPIPER fikk ordre om å:

For dette trengtes et skjult og isolert område med:

  1. lite tysk tilstedeværelse

  2. gode fluktmuligheter

  3. støtte fra lokalbefolkningen

Åseralsheiene oppfylte alt dette.


🏠 Hytter og skjulesteder brukt av SANDPIPER

1) Trosbu – første hovedkvarter (HQ-1)

Liten jakthytte nordøst for Pytten.
Plassmangel og manglende skjul gjorde at gruppen flyttet videre etter få dager.

2) Austegard / Røinlids hytte (HQ-2)

Ble brukt både til bolig, lager og radioplass.
God skjul og nærhet til sivil støtte gjorde stedet ideelt.

3) Kalvedalen – siste radiohytte (HQ-3)

Dette ble det viktigste og siste hovedkvarteret.
Her opererte Leif Tofte frem til Gestapo peilet stasjonen i november 1944.

Disse hyttene ble støttet av:


🧑‍🌾 Sivilt støtteapparat og lokalbefolkning

Åseral var ikke NS-dominert, og lokalbefolkningen hadde:

Flere samtidige kilder understreker at «antallet hjelpere var så stort at en full liste ikke kunne lages» (Aust-Agder under okkupasjonen).

Hjelperne stilte med:

De var en forutsetning for at SANDPIPER overlevde vinteren 1943–44.


⚠️ Risiko og tyske aksjoner i området

Selv om Åseralsheiene var isolert, var risikoen ekstrem når Gestapo først fikk spor.
I 1944 økte tysk aktivitet:

  1. november 1944 ble SANDPIPER funnet og rullet opp i Kalvedalen.
    Over 230 personer ble arrestert.
    Ingen ble deportert, men mange ble mishandlet og var fengslet til frigjøringen.


🧊 Hvor krevende var det å operere her?

Været

Terrenget

Konklusjon:

Åseralsheiene var et ideelt skjulested, men også en enorm fysisk og psykisk belastning for operatørene.


🛡️ Hvor lett var det å få hjelp i området?

✔ Lett å få støtte fra lokale

Åseral og Hægebostad hadde sterke anti-tyske holdninger, og de fleste som bodde i fjellgårdene hjalp etter evne – ofte i stor risiko.

✔ Vanskelig å få hjelp i områder med NS-sympati

Sørover mot Mandalen og Øvre Audnedal var det enkelte NS-familier.
SANDPIPER måtte være forsiktig med hvem som ble kontaktet.

✔ Kvinner spilte en større rolle enn ofte nevnt

De sørget for:

Noen av dem er i dag ukjente av navn.


🔥 Hvorfor var Åseralsheiene avgjørende for SANDPIPER?

  1. Terrenget skjulte radiosenderen nesten et år.

  2. Lokalbefolkningen skapte en uoffisiell «vernende sirkel» rundt operasjonen.

  3. Heiene gav fluktruter mot øst, vest og sør.

  4. Området lå midt i den planlagte anti-sabotasjeberedskapen mot mulig tysk tilbaketrekning.

  5. SANDERLING-forsterkningen ble også satt inn her.


📌 Kilder

Stasjoner i dette området