🏔️ Verdalshytta (Aust-Agder)

Base for Milorg og Kompani Linge – radiostasjon, opplæring og mottak etter operasjon SANDERLING
Gjerstad/Tovdal-området – høsten 1944–1945

---

🧭 Faktaboks

---

📜 Bakgrunn

Verdalshytta lå avsides og godt skjult i terrenget mellom Gjerstad og Tovdal. Det isolerte beliggenheten gjorde stedet velegnet som base for Milorg. Området hadde moderat NS-aktivitet; ikke så tett som rundt de større bygdene, men likevel nok til at feil kontakt eller et feil ord kunne få alvorlige konsekvenser. Det fantes flere NS-sympatisører i bygdene rundt, men de stod ikke sterkt nok til å ha oversikt over fjellområdene. Dette skapte både fordeler og risiko: området var trygt for dem som kjente terrenget, men svært farlig dersom tyske patruljer eller NS-hjelpere fikk tips.

Rekruttering av hjelpere var derfor følsomt og selektivt. Milorg kunne kun bruke folk de hadde kjennskap til fra før, ofte gjennom familie, naboskap eller langvarig tillit. Trygge bønder og kjentfolk i skogen var helt avgjørende, mens «nye ansikter» ble konsekvent holdt utenfor.

---

📦 Forsterkninger etter operasjon SANDERLING

Slippet ved Rysheller i Åseral 30. september–1. oktober 1944 brakte inn både utstyr og personell:

• våpen og ammunisjon

• sprengstoff

• senderutstyr

• forsyninger

• to Linge-menn: Kåre Austad (telegrafist, dekknavn «Hans») og Hugh Percy Armstrong (våpeninstruktør)

Utstyret ble fraktet via Mjåland og Risdal, videre med slede til Verdalshytta. Lokale Milorg-folk sto for logistikk og dekning, men på grunn av NS-sympatisører i enkelte nabobygder måtte transportene gjennomføres om natten, uten spor, og med faste rutiner for avledende kjøreruter.

---

📡 Radiostasjonen i Verdalshytta

Hytta ble base for den første egne radiosenderen for Aust-Agder. Med Austad på nøkkelpost ble senderen raskt operativ. Radiostasjonen muliggjorde:

• mottak av telegrammer fra London

• direkte sendinger til SOE

• koordinering av våpenslipp

• innrapportering av tysk aktivitet

• styring av opplæring og våpendistribusjon i distriktet

Den tidligere avhengigheten av senderen i Åseral ble dermed brutt, noe som både reduserte risiko og økte kapasiteten.

---

👤 Nøkkelpersoner og roller

Jakob Eikanger ledet det lokale arbeidet og hadde ansvaret for alt som gikk inn og ut av hytta.

Kåre Austad, under dekknavnet «Hans», betjente sambandet og ledet radiostasjonen. I rapporter og muntlige kilder står ofte «Hans» og Austad side om side, men det var én og samme person.

Hugh Percy Armstrong stod for våpenopplæring og instruksjon.

Trygve Usterud ble en helt sentral forsyningsmann og risikerte mye ved å frakte mat og nødvendigheter. Han måtte være varsom siden enkelte i bygda hadde NS-sympatier.

Jens Ropstad var bindeledd mot Vest-Agder og koordinerte transport og organisasjon på tvers av distriktene.

---

🧭 Terreng og sikkerhetssituasjon

Området rundt hytta var preget av flere viktige forhold:

• Terrenget gjorde det vanskelig for tyske patruljer å operere uten lokalkunnskap.

• NS-sympatisører i enkelte bygder betydde økt risiko for tips og rykter.

• Lojale gårder rundt Verdal og Tovdal gjorde det mulig å opprettholde forsyningene.

• Rutenettet bestod av skjulte stier, elveleier og sledeveier som kun var kjent for Milorg og betrodde bønder.

Rekruttering var derfor kontrollert og forsiktig: kun personer med ubestridt tillit fikk vite om driften i området.

---

🏠 Daglig virke i hytta

Agentene levde med:

• knapp mat

• enkle forhold

• streng radiodisiplin

• kontinuerlig frykt for oppdagelse

• lange perioder uten kontakt med omverdenen

På tross av dette ble Verdalshytta et av de mest effektive operative punktene i Aust-Agder i de siste krigsmånedene.

---

📍 Lokasjon

Verdalområdet i skogsterrenget mellom Gjerstad og Tovdal.

---

📚 Kilder

• Beskrivelser av virksomheten i Verdalshytta høsten 1944

• Opplysninger om forsterkningene fra SANDERLING

• Tekst om Eikanger, Austad («Hans»), Armstrong, Usterud og Ropstad

• Lokale forhold, NS-aktivitet og rekrutteringsutfordringer i området