🇳🇴📦 Droppet som ga Hawfinch ny radio – Gransherad 1. november 1944

Dato: natt til 29.–30. november 1944
Sted: Grønvollfoss kraftstasjon, Gransherad (Telemark)
Tilknyttet: Radiostasjonen Bonnet Red / Hawfinch Blue, slipplassen «Cow» (Kaptein)

🎯 Bakgrunn – spesialslipp til Cow

Kjell Johnsrud forteller i Svein Vetle Traes bok Lamplight at man natt til 29.–30. november 1944 ventet et spesialslipp til slipplassen «Cow» (Kaptein) i Gransherad. Slippet var bestilt fra London som en spesialpakke utenom vanlige våpenslipp, fordelt på 12 containere.

Flyet var en firemotors Halifax
Sendestasjonen Bonnet Red / Hawfinch Blue på øvre Tråer ga varsel om slippet
Øvre Tråer ligger ca. 470 moh., mens droppplassen lå på ca. 740 moh.

På grunn av lavt skydekke fløy Halifaxen i underkant av skyene og kom ned i omtrent samme høyde som kraftstasjonen ved Grønvollfoss. Lys-signalet fra Cow var vanskelig å se, mens lys og markerte gangveier ved kraftstasjonen var tydelige.

Johnsrud forteller at flyet sirkulerte flere ganger over området, krysset Tinnelva og til slutt lot lasten gå over kraftstasjonsområdet.

⚡ Feilslippet ved Grønvollfoss

Lasten fra Halifaxen landet inne på området til Grønvollfoss kraftstasjon, som var bevoktet av norske sivile i borgervernet. Mange av disse var samtidig Milorg-medlemmer:

stasjonssjef og ingeniør Nils Øvald (lagfører)
maskinsjef Erling Skrede (nestlagfører)
Andres Sætre og Olav Mjellekåsa som vaktmannskap den natta

I loggen ved East Norwich Military Airport ble slippet senere ført med merknaden:

«Drop not identified … Bad weather … No reception seen.»

For Hawfinch-folket og Milorg var situasjonen svært krevende:
De hadde fått et alliert slipp rett inn i tyskernes synsfelt – på en viktig kraftstasjon.

🧊 Andres Sætre sin versjon – containere på bakken og pakke på taket

I intervju med Trae (1994) forteller Andres Sætre episoden slik:

Slippet kom tidlig på natta eller seint på kvelden.
Han og de andre vaktfolkene fant raskt ut hvor mange containere som lå innenfor området.
På vei for å alarmere ingeniør Nils Øvald fant Sætre en container som var åpnet mot en uthusvegg – han tok ut tre amerikanske karabiner og skjulte dem i snøen før han vekket Øvald og kona.
På vei til boligen så han en pakke med fallskjerm som satt fast i snøen på taket til ingeniørboligen.

Sætre orienterte ekteparet Øvald om situasjonen. Øvald mente det var umulig å skjule «de himmelske gaver» uten at det ville bli kjent i uønskede kretser i nabolaget. Sætre ba om at de tok alt med ro og ikke skapte panikk.

🪜 Aksjonen på taket – pakka reddes

Det videre forløpet beskrives slik i intervjuet med Sætre:

Etter drøfting fikk de spontant medhold av fru Øvald om å prøve å berge pakka ned fra taket.
De manglet lang stige og måtte bruke det de hadde for hånden for å få tak i pakken.
Pakka hang med skjermen fast i takrennen og stoppet rundt to meter over bakken.
Fru Øvald brukte en langskaftet vaskekost fra vinduet i annen etasje for å løsne fallskjermsnorene, mens Sætre sto under og tok imot pakken.
Pakka landet i jomfruelig snø, og skjermen og pakka ble fraktet ut av porten.
I skråningen opp mot jernbanestasjonen gravde de pakken ned og slettet sporene.

Etterpå meldte Øvald formelt fra til Ortskommandantens kontor i Notodden, og huset ble ryddet slik at et eventuelt tysk gjennomsyn ikke skulle avsløre noe. En tung sildetønne ble plassert der pakken hadde landet, for å skjule merker i bakken.

Neste natt og dagen etter kom tyskerne flere ganger for å lete, og SS-politiet fra Notodden samlet inn rundt 12 skjermer og containere med våpen. De mente det manglet én skjerm, men verken stasjonspersonellet eller vaktmannskapene «så» noe mer enn det tyskerne allerede hadde funnet. Øvald antydet at en eventuelt savnet skjerm kunne ha havnet i dammen eller elva – en forklaring Ortskommandanten aksepterte.

📡 Hva inneholdt pakka? – En ny B-sett-radiosender

Intervjuet ble gjort på hytta til Andres Sætre og kona ved Oterbekk i Gransherad i 1994. I ettertid ble det klart hva pakken faktisk inneholdt:

Pakka som ble fjernet inneholdt et B-sett radiosender som hadde større effekt, mindre strømforbruk og var betydelig lettere å bære enn den gamle senderen.

Denne B-settsenderen ble:

levert videre til radiostasjonen Bonnet Red / Hawfinch Blue
tatt i bruk som ny hovedsender
en stor forbedring sammenliknet med den gamle «tungvekteren» på ca. 40 kg pluss akkumulator

Dermed endte et «bomslipp» på Grønvollfoss med å gi Hawfinch-stasjonen moderne og mer mobil radio, noe som økte både rekkevidde og sjansen til å kunne ta med senderen ved hurtig evakuering.

🧾 Kilder

Svein Vetle Trae: Lamplight – kapittelet om «Eit bomslepp»
– vitnefortellinger fra Kjell Johnsrud og Andres Sætre (intervju 26.7.1994).