Hvordan ble de radiotelegrafister

📻 Hvordan SOE trente norske radiotelegrafister før innsats i Norge

En dokumentert gjennomgang av utdanningen, skolene og ferdighetene som ble krevd av radiooperatører før de ble sendt til okkupert Norge.


🎯 Hvorfor radiotelegrafister var avgjørende

Under den tyske okkupasjonen var radiosamband det eneste sikre bindeleddet mellom Norge og britisk etterretning. Radiotelegrafistene rapporterte om:

  • tyske troppetransporter

  • marinebevegelser og konvoier

  • kystbefestninger

  • sabotagemål

  • værforhold for fly og slipp

Tysk peilekapasitet gjorde sending livsfarlig.
Operatørene måtte kunne sende raskt, presist og kort – ellers ble de funnet.


🧭 SOE sitt treningsløp for norske agenter

De norske agentene som ble sendt over Nordsjøen gjennomgikk et treningsforløp som kan dokumenteres i flere uavhengige kilder. Rekkefølgen kunne variere, men hovedstrukturen var:


🏅 1. Grunnkurs – STS 3, Stodham Park (verifisert)

Innholdet omfattet:

  • våpenbruk

  • grunnleggende sprengstoffkunnskap

  • kart og kompass

  • fysisk utholdenhet

  • disiplin og opptreden

Formålet var å sile ut kandidater som ikke egnet seg til hemmelige operasjoner.


⚔ 2. Paramilitær spesialtrening – STS 23, Meoble Lodge (verifisert)

Her ble det trent på:

  • sabotasje i felt

  • nattorientering

  • overlevelse

  • raid-taktikk

  • bruk av fiendens våpen

Dette samsvarer med dokumentasjonen om de skotske SOE-skolene.


🪂 3. Fallsjermtrening – STS 51, Ringway ved Manchester (verifisert)

Elementene var:

  • hopp fra tårn

  • rulle- og landingsøvelser

  • dropp fra fly

Dette var nødvendig fordi mange radiotelegrafister ble satt inn eller evakuert luftveien.


🎭 4. «Finishing School» – STS 31–36, Beaulieu (verifisert)

Her ble agentene skolert i:

  • dekkidentitet

  • opptreden ved arrestasjon

  • kontraspionasje

  • hemmelighold

  • sosial tilpasning

Målet var at agenten ikke skulle avsløre sitt egentlige oppdrag.


📡 5. Signal- og radioskolene – STS 53a og STS 54a (verifisert)

Disse skolene var dokumentert plassert på:

  • Fawley Court, Henley-on-Thames

  • Grendon Hall

Innhold:

✅ Morsehastighet på opp mot 100–120 tegn/min
✅ kodeplaner og kryptering
✅ arbeid alene uten støtte
✅ sending i korte sekvenser
✅ mottak under stress og fare

Dette var avgjørende fordi peilingstiden i byområder kunne være svært kort.


🔶 Hva som var spesielt for radiooperatørene

Dokumentert i flere uavhengige kilder:

  • de opererte oftest alene

  • de måtte være rolige under press

  • de var mest utsatt for arrestasjon

  • de bar ansvar for hele nettverket rundt seg

Radiotelegrafisten var ofte den første som ble tatt – og den som satt på mest informasjon.


🧩 Et dokumentert treningsløp brukt som eksempel: Evald Hansen

Evald Hansen trekkes inn her kun som illustrasjon, fordi opplysningene samsvarer med britiske arkiver og norske kilder.

✅ Verifisert:

  • norsk radiotelegrafist

  • operasjonsområde: Trondheim

  • arrestert 16. desember 1942

  • døde i fangenskap 11. juli 1943

🔶 Støttes av Dahløs arkivstudier, men ikke uavhengig dokumentert:

  • navngitte instruktører

  • ordlyd i MI5-notat

  • detaljert kursrekkefølge

⚠ Ikke verifiserbart:

  • subjektive beskrivelser

  • opplevelser og følelser

Dette gjør bruken faglig trygg uten å lene seg på spekulasjoner.


🧠 Hvorfor denne siden er relevant for Krigsradioregisteret

  • den forklarer rammen bak alle stasjonene

  • den gjør person- og stasjonssidene lettere å forstå

  • den styrker troverdigheten

  • den viser hvordan radiooperatørene ble formet


📚 Kilder

✅ Dokumenterte og etterprøvbare:

  • britiske STS-lokasjoner og funksjoner

  • SOE-treningsstruktur

  • norske tjenesteregistre

  • kjente arrestasjons- og dødsdata

🔶 Sekundære kilder som støtter hovedbildet:

  • SOE-historiske verk

  • norsk okkupasjonshistorie

  • dokumenterte agentløp

⚠ Personlige kilder (brukt med tydelig avgrensning):

  • Rolf Dahlø, Skjebnetråder (2001)