Odd Harald Hope

🇳🇴📻 Odd Harald Hope (1917 – ?)

🧾 Fakta

  • Født: 7. mai 1917, Bergen

  • Yrke/utdanning: Telegrafist, radioamatør LA2UA (formann i Bergens-gruppa av Norsk Radio-Reléliga før 1940)

  • Flyktet til Shetland: 16. september 1940 med M/B Måken (M-366 B)

  • Tjeneste: Telegrafist/skytter – 330 (N) Skvadron B-Flight (mai 1942 → 1944)

  • SIS-tjeneste: Telegrafist i Secret Intelligence Service (fra 1944)

  • Grad: Fenrik (1945)

  • Dekorasjoner: Krigsmedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje (oppgitt i Krigsdekorasjons-registeret)

  • Radioamatør etter krigen: LA2UA (Bergen, p.t. Sola, 1946 Callbook)

  • Dødsdato: Ikke bekreftet (en Odd Harald Hope f. 1919 d. 1999 i Stavanger kan være en annen person)


🧭 Bakgrunn og rolle under krigen

Hope var sentral i de første forsøkene på radiosamband i det okkuperte Norge.
Allerede 9. april 1940 bygde Knut Hanssen en sender for å få kontakt med divisjonskommandoen på Voss. Han forsterket senderen med deler fra en annen som Odd Harald Hope eide – denne kombinerte enheten utgjorde den første uoffisielle radiosenderen i Bergen, i ettertid kalt stasjonen HOPE (ingen originalt kodenavn kjent).
Hope hadde ansvaret for drift og telegrafi; Hanssen for teknikken. De sendte meldinger «i klart språk» fordi de manglet krypteringsutstyr, og holdt døgnvakter uten svar – til en kurer kom tilbake med beskjed om at Voss ikke hadde sender .

I ukene som fulgte fikk gruppen bistand fra ingeniør Bjarne Lindemann, som skaffet nytt utstyr og telegramkode. Slik ble Bergens første organiserte radiosamband etablert .


⚙️ Utvikling og kontakter 1940–41

Etter kapitulasjonen tok Hope kontakt med andre motstandsfolk langs Vestlandet og ble knyttet til Gabriel Smiths gruppe (Oldell) i Oslo.
Sommeren 1940–41 opererte tre sendere i Bergens- og Haugesundsområdet:

  1. Hanssen–Hope-gruppen (uoffisiell, startet i Bergen),

  2. Hardware-gruppen (Haugesund, organisert fra London) og

  3. Wallin/Aksdal-gruppen (SIS-styrt).
    Hope-gruppen var den som hadde vært aktiv lengst før engelsk støtte kom til .

Våren 1941 kom en amerikansk telegrafist i britisk tjeneste, Thomas Murray, til Bergen. Han tok over en av Hopes sendere og fikk kontakt med London via 20 m-båndet. Gruppen sendte flere militære rapporter før Murray reiste til England og overlot kodene til britene .


⚠️ Opprulling og flukt (1941)

Sommeren 1941 rammet arrestasjonene gruppen. Kristen Branum ble tatt 25. juni og løslatt, men ble pågrepet igjen i august. Hope ble da sendt til Bergen av Smiths gruppe for å undersøke tysk aktivitet og opprullingen. Han oppdaget at Branum og flere – deriblant Hanssen, Branum, Sæthre og andre – var arrestert. En Abwehr-agent som selv var radioamatør og kjente gruppen, hadde avslørt dem .
Hope slapp så vidt unna, flyktet sørover og varslet Smith i Oslo om hva som hadde skjedd .


✈️ Shetlandsfart og SIS-tjeneste

Etter opprullingen flyktet Hope til Shetland med M/B Måken (16. sep 1940 ifølge Shetlandsarkivet, men reisen kan ha blitt forsinket til 1941 pga. operativ dekning). I Storbritannia gikk han inn i Royal Norwegian Air Force og SIS-tjeneste som telegrafist/skytter – blant annet i 330 (N) Skvadron B-Flight fra mai 1942 .

Han tjenestegjorde til krigens slutt, fikk grad Fenrik, og ble tildelt Krigsmedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje for sin innsats .

Denne siden oppdateres fortløpende. Lokale kilder, familie eller slekt med opplysninger eller foto – vennligst ta kontakt


📚 Kilder

    • Herluf Nygaard: Tortur, flukt og gisler – Til tross

    • Ulstein: Etterretningstjenesten i Norge

    • Arkivverket – Fanger.no

    • Bergensgruppen-dokumentasjon (Hanssen, Hope, Stinessen)

    • Lokale avisutklipp (Bergen)


Stasjoner operert av denne radiooperatøren

Regioner:

  • Rogaland