Radiosambandet i Milorg D17

📡 Radiosambandet i Milorg D17 (Nedre Telemark)

A- og C-stasjoner, indre samband og de glemte leddene

Under den tyske okkupasjonen ble radiosambandet i Milorg bygget opp gradvis og systematisk. I Milorg distrikt 17 (D17 – Nedre Telemark) ble det fra 1943–44 etablert et strukturert nett for indre radiosamband, parallelt med et mer begrenset samband mot England.

Denne siden forklarer hvordan dette sambandet var organisert, og hvorfor mange av dem som deltok aldri ble kjent i ettertid – til tross for høy risiko og avgjørende betydning.


🧭 Overordnet struktur i D17

Radiosambandet i D17 var ikke basert på enkeltstående «London-stasjoner» spredt rundt i distriktet. I stedet ble det bygget opp et hierarkisk nett med klare roller:

  • A-stasjoner (Area Stations) – lokale radiosendere i hvert område

  • C-stasjon (Central Station) – distriktsknutepunkt

  • Videreformidling til andre distrikter, Sørlandet og i siste instans England

Dette var en bevisst sikkerhetsløsning, der bare få ledd hadde direkte kontakt videre ut av landet.


📍 A-stasjoner – det lokale sambandet

Hva var en A-stasjon?

En A-stasjon var en lokal radiostasjon innen et Milorg-område. Det var her den viktigste jobben ble gjort:

  • innsamling av lokal etterretning

  • observasjoner av tysk land- og kysttrafikk

  • meldinger om stillinger, bevegelser og flyslipp

  • koding og utsending av meldinger

A-stasjonene var ofte:

  • mobile

  • skjult i skog, utmark eller midlertidige lokaler

  • betjent av unge, lokalt rekrutterte menn med radiokurs og våpenopplæring

A-stasjon O 1705 Kragerø

I D17 ble det i løpet av 1944 etablert flere A-stasjoner. O 1705 Kragerø var A-stasjonen for Kragerø/Sannidal-området og inngikk i det indre radiosambandet.

Denne stasjonen ble betjent av lokale radiooperatører og sambandsfolk, og var ikke en fast London-stasjon.


🏛 C-stasjonen – knutepunktet

Hva var en C-stasjon?

C-stasjonen var distriktets sentrale sambandsknutepunkt. I D17 lå denne i Skien.

C-stasjonen:

  • mottok meldinger fra flere A-stasjoner

  • koordinerte det indre sambandet

  • videresendte meldinger videre i systemet

  • fungerte som bindeledd mot andre distrikter og videre mot Sørlandet

C-stasjonen drev i liten grad egen etterretning, men var avgjørende for at informasjonen kunne flyte videre.


🔁 Videreformidling og samband mot England

I D17 hadde ikke alle A-stasjoner direkte radiosamband med England. Dette var bevisst:

  • for å redusere peilingsfare

  • for å begrense hvem som kjente hele sambandskjeden

  • for å beskytte de lokale miljøene

Meldinger fra A-stasjonene ble derfor ofte:

  1. sendt til C-stasjonen i Skien

  2. videresendt til annet ledd, ofte i Sørlandsområdet

  3. derfra eventuelt formidlet videre mot England

Fotografier, kart og annet fysisk materiale ble normalt ikke sendt via radio, men formidlet gjennom andre kanaler.


📻 Sambandsutstyr

Det indre radiosambandet i D17 benyttet standardisert Milorg-materiell:

  • OLGA – norskprodusert radiosender for innenlands samband

  • LISBETH – illegal kortbølgemottaker utviklet i Norge

  • BERIT – engelsk radiosender levert i flyslipp (brukt restriktivt)

Utstyret hadde kodenavn for å kunne omtales åpent uten å avsløre funksjon.


👥 De glemte operatørene, hjelperne og lederne

Historien om radiosambandet har ofte fokusert på:

  • noen få kjente navn

  • London-forbindelser

  • dekorerte operatører

I realiteten besto sambandet av:

  • lokale radiooperatører

  • sambandsmenn

  • ledere for indre samband

  • vakter, hjelpere og kurérer

Disse var ofte:

  • unge

  • lokalt rekruttert

  • uten utmerkelser i ettertid

  • like fullt utsatt for alvorlig risiko ved avsløring

Uten disse leddene hadde ikke sambandet fungert.


📝 Avslutning

Radiosambandet i Milorg D17 var et kollektivt system, ikke et helteprosjekt.
A- og C-stasjonene var avhengige av hverandre, og hver melding som nådde videre i systemet startet med noen som våget å observere, kode og sende – ofte uten å vite hvor langt meldingen til slutt ville nå.

Denne temasiden er ment å forklare strukturen bak sambandet, og å gi de mange glemte deltakerne en korrekt og likeverdig plass i historien.