🇳🇴📻 Stasjon: Hanssen og Hope

Navnet «HOPE» er gitt i ettertid for registreringsformål, ettersom det ikke finnes dokumentasjon på hvilket navn gruppen selv brukte på stasjonen.

🗺️ Plassering

Bergen, Vestland
Operativ våren 1940

📡 Bakgrunn

Etter den tyske invasjonen 9. april 1940 forsøkte flere radiokyndige i Bergen å opprette samband med den norske divisjonskommandoen på Voss, hvor de gjenværende styrkene hadde sitt hovedkvarter. Gruppen besto av telegrafister, radioamatører og lokale motstandsmenn med solid teknisk bakgrunn.

Initiativet ble tatt av lektor Sigurd Stinessen, og blant de mest aktive var
Odd Harald Hope (f. 1917), tidligere formann i Bergens-gruppa av Norsk Radio-Reléliga, og Knut Hanssen, en oppfinnsom radiotekniker som bygde senderen fra grunnen av.

⚙️ Teknisk og operativ virksomhet

Radiosenderen (nå benevnt «Hope») ble bygget av Hanssen og forsterket med deler fra en annen sender som Odd Harald Hope eide.
Senderen ble satt i drift 9. april 1940 for å opprette kontakt med norske styrker på Voss.
Hope og Hanssen sendte meldinger døgnet rundt, i klart språk – de manglet krypteringsutstyr.
Da ingen svar kom, sendte Hope en kurer over fjellene for å undersøke, og fikk tilbakemelding om at Voss ikke hadde sender.
Gruppen fortsatte likevel å lytte og sende i flere døgn.
Senere fikk de hjelp av ingeniør Bjarne Lindemann, som skaffet nytt utstyr, utviklet telegramkode og bidro til mer avansert drift både innendørs og utendørs.
Aktiviteten utgjør et av de første organiserte radiosamband i Norge etter invasjonen, forløperen til senere SIS-stasjoner i Vest-Norge.

🧭 Medvirkende personer

Navn	Rolle	Kommentar
Odd Harald Hope	Radioamatør, telegrafist	Eier av sender, senere SIS-operatør og telegrafist i 330 Skvadron
Knut Hanssen	Radiotekniker, operatør	Bygde senderen og styrte sambandet mot Voss
Sigurd Stinessen	Initiativtaker	Organiserte gruppen i Bergen
Bjarne Lindemann	Ingeniør, teknisk støtte	Forsynte gruppen med utstyr og telegramkode
Enok Djupdræt	Fotograf og radioamatør	Deltok i senere fase, hjalp med samband og kontakt mot andre grupper

⚠️ Risiko og etterspill

Virksomheten foregikk under okkupasjon og var forbundet med stor fare. Flere av deltakerne ble forhørt og overvåket, og noen ble senere arrestert. Etter kapitulasjonen fortsatte Odd Harald Hope i motstandsarbeid og flyktet til Shetland med båten Måken i september 1940. Der ble han rekruttert til Secret Intelligence Service (SIS) og tjenestegjorde senere i 330 Skvadron som telegrafist og skytter.

🎖️ Etterkrigstid

Hope fikk graden fenrik (1945) og ble dekorert med
Krigsmedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje for sin innsats i motstand og alliert tjeneste.

🟩 Kilder

Herluf Nygaard: Tortur, flukt og gisler – Til tross (Bergen-gruppen, Stinessen, Hanssen, Hope)
E.C. Danielsen (Ulstein): Etterretningstjenesten i Norge 1940–45 (tidlige radiosamband etter invasjonen, Bergen 1940)
Bergens lokalhistoriske kilder – mottak av radiosignaler og tidlige amatørradio-miljøer i april 1940
Arkivverket – fangeoppføringer og etterforskning i Bergen 1940–41
Odd Harald Hope – biografisk materiale (Bergens motstandsarbeid, 9. april–september 1940)
Teknisk radiomateriell fra Høvding Radiofabrikk / lokale radioverksteder (Lindemann, Hanssen)
Norsk Radio Relæ Liga – historikk om Bergens-gruppen før og under krigen (Hope som formann)