Åseralsheiene
🏔️🇳🇴 Åseralsheiene – Terreng, skjulesteder og operasjonsområde for SANDPIPER (1943–1944)
📌 Kort beskrivelse
Åseralsheiene utgjør et av Sør-Norges mest utilgjengelige fjellområder sør for Setesdal. Under okkupasjonen fikk området en sentral rolle som skjulested, treningsområde og operasjonsbase for SOE-gruppen SANDPIPER.
Heiene gav:
-
skjul for droppsoner
-
dekning for radiosendinger (lite ferdsel, vanskelig terreng)
-
et nettverk av hytter og støler
-
sivile støttemiljøer som bidro med mat, ved, ski, klær og nattelosji
Området var avgjørende for at operasjonen kunne overleve i nesten ett år.
🧭 Geografi og terreng
Åseralsheiene ligger mellom:
-
Åseral
-
Hægebostad
-
Audnedal
-
Øvre Setesdal
Topografien består av:
-
langstrakte daler
-
myrområder
-
små bjørkeskoger
-
nakne fjellpartier
-
tallrike støler og jaktkoier
Terrenget ga naturlig skjul, men var også fysisk krevende:
-
dyp snø store deler av året
-
hyppige uvær
-
vanskelige orienteringsforhold
-
ekstrem kulde om vinteren
For SANDPIPER ga dette store taktiske fordeler: Gestapo kunne vanskelig operere effektivt i heiene uten lokalkjente førere.
📡 Hvorfor Åseralsheiene ble valgt av SOE
SANDPIPER fikk ordre om å:
-
etablere radiosamband
-
instruere Milorg-grupper
-
forberede våpenslipp
-
kartlegge tysk aktivitet og planlegge angrep på Kjevik flyplass
-
beskytte industri og kommunikasjon ved eventuell tysk tilbaketrekning
For dette trengtes et skjult og isolert område med:
-
lite tysk tilstedeværelse
-
gode fluktmuligheter
-
støtte fra lokalbefolkningen
Åseralsheiene oppfylte alt dette.
🏠 Hytter og skjulesteder brukt av SANDPIPER
1) Trosbu – første hovedkvarter (HQ-1)
Liten jakthytte nordøst for Pytten.
Plassmangel og manglende skjul gjorde at gruppen flyttet videre etter få dager.
2) Austegard / Røinlids hytte (HQ-2)
Ble brukt både til bolig, lager og radioplass.
God skjul og nærhet til sivil støtte gjorde stedet ideelt.
3) Kalvedalen – siste radiohytte (HQ-3)
Dette ble det viktigste og siste hovedkvarteret.
Her opererte Leif Tofte frem til Gestapo peilet stasjonen i november 1944.
Disse hyttene ble støttet av:
-
Grunde Austegard
-
Olav Austegard
-
Jens Røinlid
-
Knut Røinlid
-
Træland- og Skrane-familiene
-
Aasen-, Åsdal-, Undal- og Flottorp-folkene
🧑🌾 Sivilt støtteapparat og lokalbefolkning
Åseral var ikke NS-dominert, og lokalbefolkningen hadde:
-
god kjennskap til heiene
-
tradisjon for å hjelpe flyktninger og kurérer
-
sterke bånd til Setesdal og Hægebostad
Flere samtidige kilder understreker at «antallet hjelpere var så stort at en full liste ikke kunne lages» (Aust-Agder under okkupasjonen).
Hjelperne stilte med:
-
skjul i fjellhytter
-
nattlosji
-
mat og klær
-
ved, vann og transport
-
hemmelig lagerplass
-
kurértjeneste
-
vaktposter
De var en forutsetning for at SANDPIPER overlevde vinteren 1943–44.
⚠️ Risiko og tyske aksjoner i området
Selv om Åseralsheiene var isolert, var risikoen ekstrem når Gestapo først fikk spor.
I 1944 økte tysk aktivitet:
-
razziaer i Hægebostad, Åseral og Audnedal
-
peiling av radiosendinger
-
arrestasjoner av kurerer og sivile
-
overvåking av ferdselsårer
-
november 1944 ble SANDPIPER funnet og rullet opp i Kalvedalen.
Over 230 personer ble arrestert.
Ingen ble deportert, men mange ble mishandlet og var fengslet til frigjøringen.
🧊 Hvor krevende var det å operere her?
Været
-
snøstormer
-
skare som ødela ski
-
kulde ned mot -20°C
-
islagte myrer
Terrenget
-
vanskelig å krysse uten lokalkjente
-
stor avstand mellom boplassene
-
behov for nattmarsjer for å unngå tyskerne
Konklusjon:
Åseralsheiene var et ideelt skjulested, men også en enorm fysisk og psykisk belastning for operatørene.
🛡️ Hvor lett var det å få hjelp i området?
✔ Lett å få støtte fra lokale
Åseral og Hægebostad hadde sterke anti-tyske holdninger, og de fleste som bodde i fjellgårdene hjalp etter evne – ofte i stor risiko.
✔ Vanskelig å få hjelp i områder med NS-sympati
Sørover mot Mandalen og Øvre Audnedal var det enkelte NS-familier.
SANDPIPER måtte være forsiktig med hvem som ble kontaktet.
✔ Kvinner spilte en større rolle enn ofte nevnt
De sørget for:
-
mat
-
klær
-
skjul
-
dekning ved tysk besøk
Noen av dem er i dag ukjente av navn.
🔥 Hvorfor var Åseralsheiene avgjørende for SANDPIPER?
-
Terrenget skjulte radiosenderen nesten et år.
-
Lokalbefolkningen skapte en uoffisiell «vernende sirkel» rundt operasjonen.
-
Heiene gav fluktruter mot øst, vest og sør.
-
Området lå midt i den planlagte anti-sabotasjeberedskapen mot mulig tysk tilbaketrekning.
-
SANDERLING-forsterkningen ble også satt inn her.
📌 Kilder
-
Vest-Agder under okkupasjonen
-
Aust-Agder under okkupasjonen
-
SANDPIPER operasjonsrapport (Ropstad)
-
SOE-arkivmateriale, kommunikasjonslogg 1943–45
-
Intervjuer av Ivar Mjåland
-
Lokale bygdebøker (Åseral, Hægebostad, Audnedal)