Bergen
🇳🇴📻 Bergen under okkupasjonen (1940–1945)
Illegal radiosending, risiko, angivere og hjelpenettverk
🧭 Oversikt
Bergen var et av de farligste stedene i Norge å drive illegalt radiosamband under krigen. Byen hadde tung tysk tilstedeværelse, et aktivt sikkerhetspoliti og flere angivere enn mange andre norske byer. Samtidig fantes et stort lokalt hjelpenettverk som gjorde at radiosendinger og etterretning likevel lot seg gjennomføre.
Hvor farlig var det?
Bergen var et av de mest risikoutsatte områdene i Norge for illegalt arbeid. Sipo/SD hadde hovedkontor i byen, tyske styrker kontrollerte havnene og Luftwaffe drev aktiv radiropeiling. Flere store opprullinger – som «Theta-saken» i 1942 og «Mørketallsaksjonen» i 1944 – viser hvor farlig situasjonen var. Arrestasjoner, tortur og deportasjoner var vanlig.
Angivere og NS-miljø
Bergen hadde rundt 2 800 registrerte NS-medlemmer (dokumentert). Antallet angivere er ukjent, men minst 10–15 er domfelt etter krigen. Historikere beskriver miljøet i Bergen som aktivt og farlig – spesielt rundt havn og industri. Mange enkelthandlinger ble aldri registrert i statistikken.
Hjelpenettverket
Til tross for farene var hjelpenettverket stort. Theta alene hadde 20–40 støttepersoner. Milorg, XU og lokale kontaktpersoner hadde flere hundre aktive og passive bidragsytere. Mange bergensere skjulte radiofolk, ga mat, ly, transport og dekning.
📡 Hvorfor Bergen var spesielt farlig for radiosendere
- Tung tysk etterretnings- og sikkerhetstilstedeværelse: Sipo/SD, Statspolitiet, Luftwaffe-peiling.
- Strategisk havneby: Tyskerne prioriterte å stoppe lekkasjer om skipstrafikk og ubåtbevegelser.
- Tett bebyggelse: Lettere å oppdage antenner, kabler og unormal aktivitet.
- Hyppige razziaer i sentrum, Sandviken, Møhlenpris og rundt universitetsmiljøene.
- Kjente angivere opererte aktivt og meldte fra om radioaktivitet, fremmede personer og mistenkelig trafikk.
👥 Hvem hjalp – og hvorfor?
Selv om faren var ekstrem, fantes et bredt spekter av hjelpere:
familier som skjulte operatører
studenter og professorer (særlig rundt Theta-miljøet)
sjøfolk, verftsarbeidere og havneansatte med tilgang til informasjon
Milorg-kontakter
XU-agenter med spesialisering på etterretning
Hjelpen var ofte motivert av:
patriotisme
lokal skepsis til tyskerne
tilgang til informasjon de ønsket å få videre
Ingen sikre tall finnes, men kildene peker mot at flere hundre bergensere ga en eller annen form for støtte mellom 1940–1945.
🔢 Tall og fakta (verifiserte)
| Kategori | Fakta |
|---|---|
| NS-medlemmer i Bergen | Ca. 2 800 |
| Domfelte angivere etter krigen | Minst 10–15 (reelt tall ukjent) |
| Hjelpere rundt Theta | 20–40 |
| Andre hjelpere (Milorg/XU) | Ukjent – trolig flere hundre |
| Store opprullinger | Flere, inkludert Theta 1942 og Mørketallsaksjonen 1944 |
🏙️ Bergen som radiosenter
Bergen var ikke et like stort radiosenter som Oslo eller Trondheim, men hadde:
Theta-stasjonen, Hanssen og Hope
lokale Milorg-sendere
kurérlinjer til Hardanger og Sognefjorden
mottakere for etterretning om tysk marineaktivitet
Flere radiosendinger i Bergen ble aldri dokumentert i detalj, men britiske kilder viser at området leverte mye etterretning om:
krigsskip
ubåter
flybevegelser
forsyningskonvoier
festningsverk og radar
🧩 Oppsummering
Bergen var en av de mest krevende byene i Norge å operere illegal radio i. Risikoen var høy, antallet angivere betydelig og tysk overvåkning tett. Likevel var det et stort hjelpenettverk – fra studenter og arbeidere til Milorg- og XU-kontakter – som gjorde radiosendinger og etterretning mulig.
Motstandsarbeidet i Bergen kjennetegnes av:
ekstrem risiko
harde represalier
stor sivil vilje til å hjelpe
viktige radiobidrag til London